Dobling av motpartens åpningsfarge
Normalt betyr en dobling at du tror motparten vil gå bet.
Man oppdaget dog i moderne bridge raskt at det i enkelte situasjoner skal mye til for at man skal kunne straffedoble motparten. F.eks. hvis motparten har meldt en farge på 1-trinnet eller har støttet hverandre på et lavt nivå.
Betydningen av enkelte doblinger har derfor endret seg til å innebære at man er mottakelig i de umeldte fargene.
Dette skjer typisk etter at motparten har åpnet med 1 i farge. Dobling i slike situasjoner omtales derfor nå som såkalte "opplysende" doblinger eller "uttaksdoblinger".
En slik dobling viser en hånd med åpningsverdier, med minst 12 poeng, men uten en meldbar langfarge og med minst 3 kort i hver av de umeldte fargene.
Den forteller din makker at du har styrke til å være med i en meldingsforløpet, men du er usikker på hvilken av de umeldte fargene som kan passe best.
Det er viktig at din makker ikke passer ned en opplysende dobling, men melder sin lengste (beste) farge.
Jo sterkere hånda er, jo mer kan du evt. avvike fra kravet til den teoretiske fordelingen. Med minst 18 poeng bør du faktisk doble uansett fordeling.
Man oppdaget dog i moderne bridge raskt at det i enkelte situasjoner skal mye til for at man skal kunne straffedoble motparten. F.eks. hvis motparten har meldt en farge på 1-trinnet eller har støttet hverandre på et lavt nivå.
Betydningen av enkelte doblinger har derfor endret seg til å innebære at man er mottakelig i de umeldte fargene.
Dette skjer typisk etter at motparten har åpnet med 1 i farge. Dobling i slike situasjoner omtales derfor nå som såkalte "opplysende" doblinger eller "uttaksdoblinger".
En slik dobling viser en hånd med åpningsverdier, med minst 12 poeng, men uten en meldbar langfarge og med minst 3 kort i hver av de umeldte fargene.
Den forteller din makker at du har styrke til å være med i en meldingsforløpet, men du er usikker på hvilken av de umeldte fargene som kan passe best.
Det er viktig at din makker ikke passer ned en opplysende dobling, men melder sin lengste (beste) farge.
Jo sterkere hånda er, jo mer kan du evt. avvike fra kravet til den teoretiske fordelingen. Med minst 18 poeng bør du faktisk doble uansett fordeling.
Eksempel: Etter
åpningen X du opplysende med følgende hånd:
Makker melder sin lengste farge og dere finner umiddelbart trumffargen. Dette er en mye sikrere måte å finne riktig kontrakt på enn å melde en farge "i blinde" på egen hånd.
Svar på en opplysende dobling
Makkeren til dobleren vil forsøke å finne beste trumf farge (sin lengste farge) samtidig som han også viser styrken sin ved å melde på passende nivå.
For eksempel, etter følgende meldingsforløp vil makker med minst 4 kortsfarge i Spar melde:
med mindre enn 8 poeng,
med 8-10 poeng,
med 11-12 poeng,
med 13+ poeng.
Siden din makker i utgangspunktet lover minst 3 korts Spar, vil du kunne telle fordelingspoeng hvis du har minst 5 korts Spar. Du vil derfor kunne melde
Uten noen meldbar farge kan han evt melde NT:
eller
, ofte også med svakere hender (dvs. mindre poeng), men med 5 korts Spar og en singelton eller 6 korts Spar for eksempel.
Uten noen meldbar farge kan han evt melde NT:
med 7-10 poeng
med 11 poeng
med minst 12 poeng
Å ta for topphonnører vs finesse
Se på dette eksempelet for å finne ut mer om begrensningen til en finesse:
Skal du ta finessen mot manglende D?
Selvsagt ikke! Hvorfor?
Fordi du har 10 kort i fargen. Dersom den er fordelt 2-1 mellom motstanderne, trenger du ikke finesse opp D da denne vil falle på E eller K. Hvis fargen er fordelt 3-0, så er enten D tredje i Vest og Øst vil da ikke følge når fargen spilles første gang, som gjør at du kan fange opp D via den markerte finessen gjennom Vest; eller D sitter tredje hos Øst og når Vest ikke følger farge, vil du måtte innse at det ikke er mulig å fange opp D gjennom en finesse.
Når det mangler en honnør og du bestemmer deg for å ikke ta finessen, kalles dette å "cashe ut" topphonnør(er). Jo flere kort du har i en farge, jo mer naturlig blir det å cashe honnører.
Det er en regel som brukes til å bestemme om du skal cashe ut honnører eller ta finessen: den såkalte "7-9-11" regelen.
Selvsagt ikke! Hvorfor?
Fordi du har 10 kort i fargen. Dersom den er fordelt 2-1 mellom motstanderne, trenger du ikke finesse opp D da denne vil falle på E eller K. Hvis fargen er fordelt 3-0, så er enten D tredje i Vest og Øst vil da ikke følge når fargen spilles første gang, som gjør at du kan fange opp D via den markerte finessen gjennom Vest; eller D sitter tredje hos Øst og når Vest ikke følger farge, vil du måtte innse at det ikke er mulig å fange opp D gjennom en finesse.
Når det mangler en honnør og du bestemmer deg for å ikke ta finessen, kalles dette å "cashe ut" topphonnør(er). Jo flere kort du har i en farge, jo mer naturlig blir det å cashe honnører.
Det er en regel som brukes til å bestemme om du skal cashe ut honnører eller ta finessen: den såkalte "7-9-11" regelen.
Dette betyr at:
- Hvis du mangler J, skal du ikke ta finessen når du har minst 7 kort i fargen.
- Hvis du mangler D, skal du ikke ta finessen når du har minst 9 kort.
- Hvis du mangler K, skal du ikke ta finessen hvis du har minst 11 kort.
- Hvis du mangler J, skal du ikke ta finessen når du har minst 7 kort i fargen.
- Hvis du mangler D, skal du ikke ta finessen når du har minst 9 kort.
- Hvis du mangler K, skal du ikke ta finessen hvis du har minst 11 kort.
I det første eksempelet, har du 9 kort i Spar. Du mangler altså 4. Regelen sier da at med 9 kort skal du ikke ta finesse mot D. Start med å spille Esset. Hvis begge følger farge, vil du statistisk sett ha større sjanse for å fange opp D ved å spille K i andre runde enn å spille liten mot J. Du skal altså cashe ut topphonnørene.
I det andre eksempelet, har du 11 kort i fargen, som gjør at kun 2 kort mangler. Du skal spille på at fargen sitter 1-1 og cashe ut topphonnør. (Med kun 10 kort, skal du velge å ta finessen for å fange opp motpartens Konge.)
I det andre eksempelet, har du 11 kort i fargen, som gjør at kun 2 kort mangler. Du skal spille på at fargen sitter 1-1 og cashe ut topphonnør. (Med kun 10 kort, skal du velge å ta finessen for å fange opp motpartens Konge.)